Monday 20. April 2009
Langvarige- og kroniske smerter.
Jeg mener at mange langvarige- og kroniske smerter i muskel og skjelettsystemet skyldes manglende kunnskap og forståelse om kroppens alarm- og responssystem, og at nervesystemets stimulans i våre hverdager er overveldende styrt av ensformighet, rutiner og begrenset allsidig bevegelsesmønster (arbeid, fritidsaktiviteter, familie mm.).
Vi har i den senere til kommet mye lengre i arbeidet med å forstå hvordan smertemekanismene (alarm- og responssystemet) i kroppen fungerer. Vi vet også hvordan strukturer reagerer på ulike typer belastninger og påkjenninger, og at nervesystemet vårt gir beskjed dersom kroppen trenger en handling.
For eksempel; når du blir stiv, øm og støl i ryggen eller nakke/skuldre når du sitter foran datamaskinen, forteller kroppen din deg at du bør reise deg opp og bevege deg litt. Alarm= du har sittet for lenge i samme stilling og kroppen trenger bevegelse. Respons = nakke/skuldre blir ømme. Handling = allsidig bevegelse. Gjør vi alltid dette? Hører vi etter og handler deretter når kroppen forsøker å formidle oss noe?
Vi vet at kroppen vår har det mest fantastiske selvrepareringssystemet som finnes. Derfor vet vi at skadet vev blir reparert av kroppen etter absolutt beste evne. Noen ganger trenger den bare litt hjelp eller veiledning på veien.
Hvordan har det seg da at jeg har smerter i muskel- og skjelettsystemet som ikke gir seg?
Smerte er normalt. Smerte i seg selv er ikke farlig. Smerte er en respons, en respons som er styrt av nervesystemet. Altså er smerte det samme som et budskap. Kroppen forsøker å fortelle oss noe.
Smerte er et resultat av at kroppen oppfatter stimulanser som truende. En trussel kan være en skadet muskel eller stiv nakke, men det kan også være spesielle hendelser eller situasjoner, som møter på jobben, tidspress, stress, tapet av vår kjære osv.
Hjernen vår er hovedsenteret til nervesystemet. Den består av flere deler, som hver for seg har sine ansvarsområder. For at vi mennesker skal fungere best mulig, må disse områdene kommunisere godt med hverandre. Dersom ”brudd” på kommunikasjonsnettverket i hjernen oppstår, skaper det problemer for ”underleverandøren”. ”Underleverandøren” her er responssystemet, altså det systemet som sender smertesignaler.
Stimulanse til nervesystemet kan være en klapp på kroppen, vinden i håret, lukten av nytraktet kaffe, smaken av honning, lyden av en trafikkert vei eller tanken på ferien i sommer. Slike dagligdagse stimulanser blir analysert i hjernen ved at de ulike områdene kommuniserer. Etter at stimulansene er analyserte kommer responsene. Liker du kaffe trekker du kanskje på smilebåndet og gleder deg til en varm kopp. Men dersom kaffelukten minner deg om jobben hvor du absolutt ikke trives, kan de stive musklene i nakken og skuldrene bli enda stivere og faktisk oppfattes som smertefullt.
”Optimal neurologisk stimulans finner sted når mennesket stimuleres naturlig på en varierende måte i positive omgivelser.”
Fysioterapeut ART® Nicolai van der Lagen
ART® Norge Klinikken
Senter for Smerte og Rehabilitering
Tuesday 17. March 2009
Smerte oppfattes som oftest når kroppens alarmsystem signaliserer hjernen vår om en aktuell eller potensiell skade/fare. I slike situasjoner fungerer smerte som en del av responssystemet. Det har seg slik at hele historien rundt smerte er litt mer komplisert enn som så, og utgjør bare en liten del av det totale bildet. Smerte kan, og er ofte, så effektivt at man ikke klarer å tenke, føle eller fokusere på andre ting. Mange mennesker og fagpersonell mangler moderne informasjon, kunnskap og forståelse for smerte. Dette er noe underlig, da vi vet at jo mer vi forstår om smerte - jo bedre kan det hanskes med.
Smerte er normalt, sunt og vi trenger det! En kvist som riper leggen, tommelen som blir slått på av hammeren, den vonde nakken/ryggen når man sitter eller løfter, strekk i muskelen eller når man slår kneet i bordkanten, er alle eksempler på dagligdagse eller allminnelige smerter som kan relateres til vev og vevsendringer. I slike situasjoner oppfatter hjernen vår at vevene er skadet/truet, og at det er nødvendig med en respons. En slik respons er igangsetting av helingsprosessen til vevet. Hevelse, inflammasjon og ømhet eller smerte er responser som vi er avhengig av for at det uheldige blir reparert. Et skadet vev (muskel, nerve, sene, leddbånd, kapsel mm) heles og repareres av kroppens eget system. Alle vev heles, men ulike vev krever forskjellig helingstid.
Smerter er så mangt, det brukes i mange sammenhenger og er kan være mer kompleks. Selve ordet "pain" (smerte/ubehag) er også brukt i sammenheng med for eksempel sorg og ensomhet. Hvordan har det seg at savnet etter vår kjære og følelsen av å være alene oppleves som smertefullt? Hvordan har det seg at man kjenner smerter når man er under stress, usikkerhet, engstelse eller lignende? I all typer smerter involvereres tanker, følelser og atferd. Det er også helt normalt. For eksempel vil jeg, som fysioterapeut, få mange tanker og bekymringer på flere områder dersom jeg en dag brekker høyrearmen min. Hva nå med pasientene mine? Hva nå med jakta? Dette er det vondeste jeg har opplevd - finnes ikke verre. Osv. osv. osv.
Hjernen vår fungerer også som et hukommelsessenter, et meget godt et sådan. Forhåpentligvis vil hukommelsessenteret forsvare eller forhindre oss i å gjøre de samme tingene som forårsaket ubehaget eller smertene igjen. For eksempel vil jeg automatisk være mer oppmerksom når jeg går på isen neste gang, slik at jeg ikke sklir og brekker armen. Her er et godt eksempel på hvordan opplevelser, tanker, følelser og atferd spiller en viktig rolle i smertefølelse:
En pasient kommer til meg pga. nakke/skuldersmerter. Pasienten var passasjer og ble utsatt for en påkjøring bakfra for ca. 1 år siden og fikk da en wiplash (fellesbetegnelse for en person utsatt for påkjøring slik at hodet raskt blir bøyd frem og tilbake). Pasienten kjente at nakken ble vond rett etter hendelsen. Sannsynligvis ble noen leddbånd, muskler eller kapsler utsatt for strekk- eller kompresjonsskader. Det ble kort tid etter iverksatt fysioterapibehandling, tøy og bøy og litt varme. Behandling varte over lengre tid og dette hjalp i forhold til smertesymptomene og bevegeligheten ble fin. Altså en vellykket behandlingsfrekvens. Fysioterapien ble avsluttet for ca. 6 mnd. siden. Pasienten har i denne perioden hatt det ganske bra. Allikevel har smertene kommet tilbake med jevne mellomrom. Til tider er også hodepine sterkt involvert. Vi brukte 2 behandlinger av nakken med Active Release Techniques for å øke bevegeligheten og frigjøre eventuelle forstyrrelser på perifere nerver som forårsaket hodepinen. Samtidig begynte pasienten med daglige pusteøvelser. Pasienten ble også forklart at dersom symptomene skulle begynne å murre igjen, skulle hun legge seg ned og puste slik som på øvelsen (desensitivisering av sentralnervesystemet). Når pasienten kom til meg for 3. behandling (1 uke senere) var plagene med nakken, skuldrene og hodepinen fraværende. Vi begynte da å snakke om selve ulykken og i hvilke sammenhenger smertene/plagene dukket opp igjen. Det viste seg at perioder med stress på jobben fremprovoserte symptomene igjen. Det samme gjaldt dersom hun satt seg i en bil og ikke kjørte selv. Stress på jobben og følelsen av å sitte i passasjersetet "vekket" opp igjen truslene slik at hjernen responderte (smerte). Pasienten har nå ufarliggjort disse truslene slik at hjernen ikke responderer med forsvarsmekanismer (smerte).
Ser vi noen sammenheng her? Ny dokumentert viten om hjernens stimuli- og responssystem gir oss som jobber innen helsesektoren et helt unikt verktøy i arbeidet for å redusere, forhindre og behandle langvarige muskelkontraksjoner og muskel- og skjelettplager. Forståelsen av kroppens smertemekanismer er helt essensielle.
ART® Norge Klinikken
Tuesday 3. February 2009
Flere faktorer i arbeidslivet øker risikoen for muskelskjelettsmerter og for noen arbeidstakere kan smertene bli kroniske. For å kunne forebygge og behandle smerte er forskning på mekanismene som ligger til grunn for kronisk smerte viktig.
Les hele saken på STAMI
I Østfold skyldes over 44 prosent av legemeldt sykefravær muskel- og skjelettlidelser NAV statistikk. Sykefraværsbildet er ganske likt i hele landet. Jeg er helt overbevist om at svært mange av disse (kanskje bortimot halvparten) skyldes underliggende årsaker, altså at muskel- og skjelettlidelsene bare er symptomer. Med underliggende årsaker mener jeg faktorer som påvirker pasientens mentale tilstand. Eksempler på dette kan være mistrivsel på arbeidsplassen, familiære problemer, egen innsikt og kunnskap i og rundt problematikken, eller alvorlige situasjoner og hendelser som påvirker selvfølelsen.
Hjernen vår er svært "flink" til å huske. Vi husker jo f.eks hva vi gjorde for noe i går og måneden før det. Hjernen vår husker og kjenner igjen smerte også. La oss si at du er plaget med stive og ømme muskler i nakke og skuldre, du mistrives på jobben, og hjemme er det et eneste jag hver dag. Kanksje er du også nokså inaktiv; lite i bevegelse i løpet av dagen. Slike faktorer som påvirker vår mentale tilstand har stor betydning for det totale sykdomsbildet, og kan også alene være årsaken til dine nakkeplager. Jeg er også av den oppfatning av at jo flere faktorer som påvirker pasientens livssituasjon og livsstil, jo sterkere blir symptomene. Desto mer "negativ" stimuli til sentralnervesystemet - desto forverret symptomer og forlengelse av sykdomstid.
Dersom slikt pågår over tid, uten at det blir gjort justeringer eller gitt veiledning, er faren for å bli langtidssykemeldt svært høy. Noe som ingen er tjent med, verken deg selv, familien, arbeidsgiver, venner eller kollegaer. For å redusere legemeldte muskel- og skjelettlidelser må det satses mer på primærhelsetjenesten lokalt i kommunene. Altså tilgjengeligjøre personell som kan iverksette tiltak tidlig i et sykdomsforløp. Helst før - forebyggende. Aktivitet, trivsel, trygghet, samhandling og kunnskap er nøkkelordene til suksess.
Tuesday 20. May 2008
Mange pasienter med nakkeproblematikk kan over tid opparbeide påfølgende kjevesmerter og dysfunksjon i kjeven. Korte og stramme strukturer i nakken fører til klem på nerver som gir og mottar sine signaler til og fra kjeven. Perifere nerver som styrer kjevens funksjon kan også sitte i klem i og rundt kjeven. Dette kan resultere i at enkelte kjevestrukturer jobber svært udynamisk. Dette kan over tid føre til en skjevbelastning på minisken som sitter i kjeveleddet (tmj). Symptomer for kjeveproblematikk hvor strukturer er stramme og korte er: smerter i og rundt kjeveleddet, smerter i øvre del av nakken, hodepine, klikking og popping av kjeven, problemer med å åpne og lukke munnen og sideglidning av kjeven under åpning.
Les mer...
