Friday 28. January 2011
Dynamisk tøyning vs Statisk tøyning
Som ART terapeut (fysioterapeut) har jeg mye med skader i bløtvevet å gjøre. En av de aller mest brukte behandlingene gjennom tidene, både i rehabilitering og forebygging, er tøyninger. Det finnes utallige varianter for tøyninger, og alle blir de anvendt i praksiser rundt om i verden. I dette innlegget skal vi se nærmere på dynamisk tøyning, og hvorfor det teoretisk er mer fornuftig med denne typen tøyning.
”Man vet en del om den umiddelbare effekten av tøyning - motstanden i materialet reduseres når det settes på strekk. Men denne effekten forsvinner etter få timer.” Forskning.no
Statisk tøyning
Statisk tøyning er den mest brukte formen i rehabilitering, på arbeidsplassen og på idrettsbanen. Når du tøyer statisk fremprovoseres en lengde av strukturene (muskler, sener, hinner, nerver mm), for så deretter å holde stillingen i en gitt tid (eksempel 30 sekunder). Når dette gjøres, sender nervesignalene beskjed til hjernen om at fibrene er forlenget, og det helst til ytre stilling. Tenk deg at muskelen du tøyer er irritert på en eller annen måte. Irritert muskulatur kan være etter endt treningsøkt, statisk kontraksjon på arbeidsplassen (skuldrene opp under ørene), strekkskade, rupturskade, knusningsskade (lårhøne) mm. Hva skjer da med fibrene når de settes i strekk over lengre tid (statisk)?
Fibrene i muskulaturen som befinner seg over, under og ved siden av det aktuelle irritasjonsområdet vil få beskjed om en motkontraksjon for å forsvare området når en statisk tøyning blir introdusert. I slike tilfeller vil sannsynligvis tøyning ikke ha noen spesiell gunstig effekt. Jeg ser heller for meg at irritasjonen kan bli forlenget og dermed også plagene dette medfører. Samtidig tenker jeg også at dersom det er en reel skade i vevet, ønsker vi i utgangspunktet at fibrosevevet i området skal bli så bevegelig og funksjonelt som mulig etter endt skadeforløp. Dersom dette ikke skjer, får vi de klassiske strekkskadene som dukker opp igjen på samme sted flere ganger i løpet av karrieren (eksempel fotballspilleren).
Statisk tøyning på irritert muskulatur vil mest sannsynlig, som et resultat av motkontraksjonen + holding over tid, føre til nedsatt oksygen tilførsel. Noe som vi ikke ønsker, da blodtilstrømning er kritisk viktig i helingsfasen.
Dynamisk tøyning
På ART Norge Klinikken har vi utviklet et omfattende konsept på behandling, forebygging og optimalisering av bløtvevsplager. Hos oss inngår dynamisk tøyning inngår svært ofte i behandlingsregimet. Hovedårsaken til hvorfor vi mener dynamisk tøyning er såpass viktig, og ikke minst riktig, er rett og slett funksjonalitet. Det er enkelt! Se for deg at når du bruker muskelen (kontraksjon) glir muskelfibrene mot hverandre. Når du tøyer, glir fibrene fra hverandre i den retning muskelen blir strekt. DETTE ER FUNKSJONEN TIL FIBRENE.
Dynamisk tøyning gjennomføres ved at du forkorter strukturen som skal tøyes, for deretter å bruke hele bevegelsesbanen til du kommer til full strekk. Når du er i ytre stilling, holder du 2 til 3 sekunder, for så innta forkortet stilling igjen. Øvelsen gjentas, og utføres rolig og kontrollert. I stedet for å holde 30 til 40 sekunder når du tøyer, vil du her gjenta 20 til 30 ganger. Da snakker vi funksjonalitet under tøyning.
Bonusene med denne typen tøyning er blant annet at hjernen mottar svært viktig informasjon underveis, nemlig ”funksjonsnormalisering”. Samtidig strekker du også på dine perifere nervebaner.
Prinsippene er enkle og svært forståelig. Kanskje det er derfor såpass mange frontfigurer innen sport, rehabilitering og behandling benytter seg av den…? Terapeutene på ART Norge Klinikken har over lengre tid benyttet seg av prinsippene i kombinasjon med andre tiltak som Active Release Techniques. Resultatene er merkbare, og vi gleder oss til å introdusere dette til enda flere.
