Tuesday 18. January 2011
Tennisalbue - nerve i klem
Har du en tennisalbue som ikke slipper?
Det er mange hypoteser bak årsakene til en lateral epicondyalgia, eller tennisalbue. Før i tiden (mange bruker det enda) beskrev vi slike problemstillinger med en endelse i diagnosenavnet på -itis. Dette betyr at det foreligger en betennelsestilstand. De aller fleste med slike diagnoser har forsøkt flere former for terapi, og alt for ofte har pasientene blitt behandlet med NSAIDs av fastlegen sin (NSAIDs = betennelsesdempende preparater). Tendensene er at symptomene reduseres ved NSAIDs og hvile, men er tilbake når pasienter gjennopptar sine daglige gjøremål. Skulle vi ikke tro at dersom det var en reell betennelse, så ville NSAIDs ta knekken på smertene. Jo, det hadde jeg forventet.
Når vi snakker om tennisalbue så kan årsakene være mange, men manifestet til symptomene er på samme sted, nemlig yttersiden av albuen. Mange får også verkende eller stikkende smerter nedover overarmen (ekstensor musklene til håndleddet), mens noen kan få slike symptomer oppover på yttersiden av overarmen. Er det snakk om golferalbue, beskrives innersiden av albuen.
Årsaker
Årsakene kan være mange og betegnelser for diagnoser som dette kan være misvisende. Av klinisk erfaring kan jeg trygt si at det ikke er så rart at mange pasienter med lateral epicondialgia ikke blir kvitt plagene. Leger og annet helsepersonell har en tendens til å "glemme" våre perifere nervebaner når diagnose skal settes. Svært ofte finner jeg ikke tegn til betennelser, skader i sener eller muskulatur, men heller klem på den radiale nervebanen (n. radialis). Det finnes flere typer tester for å avdekke nerver i klem, men det aller viktigste er først å fremst å identifisere den involverte nerven og hvor langs banen denne blir komprimert. Hos pasienter med tennisalbue har radialnerven en tendens til kompresjon mellom håndleddekstensorene (øverst på yttersiden av overarmen), eller over albuen mellom m. brachialis og m. brachioradialis. Dette aktive strukturer (muskler), som også er mest involvert i nerveklem problematikk. Årsakene til symptomene er ofte som følger:
- Muskelbruken (statisk eller små repetetive bevegelser med hånd/underarm) over tid former strukturen slik at den blir kortere, hardere og tykkere.
- De "nye" muskelformene forårsaker mindre plass til nerven.
- Muskulaturen klemmer på nerven, som deretter gir symptomene.
Statisk og repetetive små bevegelser av håndledd, fingre og underarm kan i seg selv forårsake lokale smerter. Dersom muskulatur har en kontraktil form over lengre tid, vil blodtilstilførselen til strukturen reduseres og dermed oksygentilførselen. Muskelen blir sur... Nedsatt oksygentilførsel over tid fører til adheranser, eller sammengroing av fibre og/eller mellom respektive vev. Er vi ekstra uheldige, skjer dette i en av tunnelene langs radialisnerven og da binder nerven seg til strukturen - og vi får en mer permanent kompresjon. En nerveklem av denne art gir mest sannsynlig symptomer uten hvile. Det vil si symptomer som er mer eller mindre konstante. Dersom nerven kun er klemt pga oppgaven til muskulaturen i området, vil symptomene ofte ha manifest når aktivitetene gjentas eller i perioden etter.
Les mer om Perifere Nerveplager
Det finnes nok av studier og forskning som viser, og stadfester, at muskulatur eller sener ikke er betente hos pasienter med tennisalbuediagnoser. Derfor kan vi med trygghet fjerne NSAIDs som førstebehandling hos pasienter med denne typen diagnose.
Behandling
Uansett om våre pasienter med perifere nerve klem er opererte eller ikke, består selve behandlingsregimet av spesifikk ART® behandling hvor strukturer holdes igjen med manuelt grep samtidig som pasienten aktivt beveger nerven igjennom med gitte bevegelser. Det er ytterst viktig at pasient lærer seg hvordan en dynamisk nervetøy øvelse gjøres spesifikt for den involverte nerven. Sike øvelser har med hensikt å skape repetitive glidninger av nerven gjennom tunnelen(e) samtidig som tunnelstrukturene ”åpnes”. Varigheten på behandlingsforløpet, til pasienten er tilbake i arbeid uten vedvarende smerter eller plager, avhenger av utgangspunktet, pasientens innsats, terapeutens nøyaktighet og om det foreligger andre medisinske faktorer som må tas i betraktning.
Pasienter med perifer nerve i klem må alltid gjøre hjemmelekser! Nervebanene er som en elastisk strikk. Hver gang du beveger på armen/albuen, glir radialisnerven frem og tilbake gjennom tunnelene som fører den fra nakke og ut til hånden. Fra første undersøkelse må pasienter foreta dynamiske nerveglidningsøvelser daglig i en gitt periode.
ART terapeuten vil fokusere på å normalisere musklaturen slik at den ikke klemmer på nervebanen lenger, for så å frigjøre nervebanen. En perifer nerveklem bør la seg frigjøre innen 6 til 7 behandlinger. Underveis må pasienten også instrueres i hvordan aktiviteten(e) må tilpasses for at det samme ikke skal skje igjen.
Det aller viktigste er hvilke tiltak som igangsettes når pasienter med slike problemstillinger presenterer symptomene hos lege eller annet helsepersonell. Hvilke tiltak som igangsettes avhenger av diagnosen som stilles. Derfor er det så viktig at riktig diagnose stilles først!
