Tuesday 23. November 2010
Uspesifikke ryggplager
Omkring 80 prosent av befolkningen får ryggvondt i løpet av livet. I de fleste tilfeller kan vi ikke slå nøyaktig fast hvor smertene kommer fra eller hvordan de oppstår. Det er flere strukturer i og rundt ryggsøylen som kan gi opphav til smerter samtidig. Derfor kalles de vanligste smertene for uspesifikke, og disse utgjør 80-90 % av ryggplagene. Som oftest dreier det seg heldigvis om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago (latin: smerter i korsryggen), kink eller hekseskudd. Dette er plager hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene i form av sykdommer eller skader i ryggen.
Det er vanlig å dele inn ryggsmerter i en akutt form som oftest varer kortere enn 6 uker, og en langvarig (kronisk) form når varigheten er mer enn 3 mnd. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør ca 15 % av alle langtidssykmeldte og ca 10 % av alle uførepensjoner. Ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Ryggen består av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen og 5 i korsryggen. Mellom virvlene er det bruskskiver med et mykt materiale i midten som fungerer som en "støtpute". Mellom hver virvel finnes sideledd (styringsledd) som tillater bevegelser og sørger for stabilitet. Flere lag muskler er viktig for stabilitet og bevegelighet.
Ofte vet vi ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får ryggplager. Følgende kan være av betydning: tunge løft og vridninger eller ensidig kroppslig arbeid; dårlig fysisk form og inaktivitet over tid; mistrivsel og problemer på jobb eller hjemme, og arvelig disponering. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker. Musklene som holder ryggraden vår oppreist og sammen slår seg av dersom de brukes for lite. Ikke nok med det. Dersom disse musklene er satt ut av spill er det svært vanskelig å ”vekke” dem igjen, selv med trening. Ryggraden trenger støtte og hjelp fra støttemusklene. Noen av de viktigste støttemusklene er de lumbale multifidusmusklene som klemmer knokkelraden på plass og stabiliserer ryggraden, og transversus abdominis, som holder hoftene sammen. I de fleste tilfeller av smerter i den nedre delen av ryggen er en eller begge disse muskelgruppene nede for telling.
Dersom støttemusklene mister funksjonen, må andre strukturer og andre muskler overta jobben. Vi snakker her om større muskelgrupper som ikke er egnet for den slags arbeid, og såkalte ”passive” strukturer som leddbånd. Dette fører til en svak og ustabil rygg, dårlig holdning, slitasje og økt risiko for uspesifikke korsryggsmerter. Mange av oss har opplevd å få en såkalt låsning i korsryggen. Svært ofte tenker vi at det er skjelettet som er årsaken til dette. Det som egentlig skjer er at støttemusklene får en krampeaktig sammentrekning som ikke slipper, og siden disse musklene sitter mellom en og en virvel, føles det ut som om ryggen er låst. Dette er måten kroppen forsvarer ryggraden din på, og forekommer som oftest av raske ukontrollerte bevegelser, eller løft.
Lange treningsøkter vil i seg selv ikke garantere at du får velfungerende støttemuskulatur. Faktisk kan det å trene lange økter med begrenset bevegelsesutslag, gjentatte bevegelser i samme plan, skape ubalanse i støttemuskulatur. Ofte prøver vi da å korrigere ubalansen gjennom å styrke de svekkede områdene/musklene. Uheldigvis, siden mange styrkeapparater bare jobber gjennom et plan av bevegelse (ofte sagittal). Vil denne stryketreningen bare styrke ubalansen i støttemuskulaturen.
Mange effektive øvelser kan derimot hjelpe ift å korrigere ubalanse i stabilitet knyttet til ryggplager. Noen av de beste øvelsene inkluderer store terapiballer (Swiss Balls), balansebrett og BOSU med øvelser som kombinerer styrke, bevegelighet, og som tar for seg alle bevegelsesretninger. Det er likevel vanlig å se ubalanse knyttet til støttemuskulatur/stabilitet, selv om man har trent riktig med de riktige øvelsene. Dette er fordi disse øvelsene ikke innvirker på et veldig viktig område – adheranser i bløtvev som formes som følge av ubalanse i muskulatur. Problemer/ubalanse i bløtvev knyttet til gjentatte bevegelser ved ensidig trening fører til at kroppen danner arrvev/aheranser som binder bløtvevs strukturer (muskler, leddbånd, sener, fascia, nerver og sirkulatoriske strukturer) sammen.
Kroppen reagerer på inflammasjon ved å danne arrvev (fibre på tvers av vevet) i et forsøk på å stabilisere det aktuelle området. Dette arrvevet:
- Hindrer bevegelse
- Reduserer sirkulasjon
- Hindrer nerve funksjon
- Forårsaker pågående friksjon og press
- Resulterer i produksjon av ytterligere kryssfibre og adheranser på irritert vev
De første stegene knyttet til uspesifikke ryggplager bør være analyse, identifikasjon og behandling av restriksjoner som hindrer bevegelse. Active Release Technique er spesialisert for å gjøre nettopp dette.
ART terapeuter starter med å gjøre en biomekanisk analyse av pasienten. Denne analysen brukes til å identifisere hvor restriksjonene er lokalisert langs den kinetiske kjeden. Deretter benyttes aktuelle ART protokoller for å fjerne restriksjoner og gjenopprette eller bedre funksjon. De aller fleste pasientene må selvsagt også belage seg på hjemmeøvelser.
Andreas Henriksen, ART® Norge Klinikken
