Friday 23. January 2009
Hvileputen til fysioterapeuter i privat praksis med tilskudd må avvikles
Stortinget vil at kommunene skal ta mer ansvar i prioritering og investrering i tjenester levert av den private fysioterapipraksisen. Med andre ord må kommunene nå selv bestemme hvilke tilbud og tilbydere de ønsker å satse på. Tilskudd kan dras inn eller innvilges. Det gir også kommunen rom for å satse på andre tjenestetilbydere. Av blant annet geografiske årsaker, innbyggerantall og økonomi varier behovet og etterspørselen etter slike helsetjenester i kommunene.
Jeg mener at kommunene bør få mer ansvar, men også ta det ansvar det innebærer på alvor. Kommunene er nødt til å investere tid, ressurser og midler for å rette opp den svært mislykkede helsepolikken. For 10 år siden brukte vi for første gang like mye penger som svenskene per hodet til helse, da stod 230 000 mennesker i helsekø i Norge. Nå bruker Norge dobbelt så mye penger på helse som Sverige og 220 000 mennesker står i helsekø, med gjennomsnittlig ventetid på 105 dager.
Et godt eksempel på hvorfor selve Helsenorge ikke fungerer som den bør, er som følger:
Mange fysioterapeuter som jobbet i privat praksis fikk tildelt tilskudd for 24 år siden. Ordningen har vært lite justert og har ikke vært tilpasset eller fornyet tilstrekkelig for å imøtekomme samfunnsbehovet på en tilfredsstillende måte. Hverken for pasientene, samfunnet, arbeidsgivere, yrkesutøverene eller det offentlige. Ordningen har i større grad inneholdt åpninger for diverse uheldige tolkninger av drifts- og rammebetingelser for privat praksis. Uheldige situasjoner og avsløringer har gjentatte ganger vist at ordningen ikke følges, og undersøkelser og faktatall viser at ordningen ikke fungerer. Allikevel så tar det regjeringen og stortinget 24 år før de ser på sin egen helseordning. En helseordning hvor tjenesteyteren alltid har holdt seg taus og innelukket med sine pasienter og tilskudd. En ordning der fagforeningen og KS ikke har gjort en tilstrekkelig god nok jobb for å ivareta pasientens-, samfunnets- og fysioterapeutens interesser. En ordning som ikke kontrolleres fordi ingen har tatt ansvaret. En ordning som ikke kvalitetsikres. En ordning det fuskes med. En ordning som lager helsekø og forlenget utredning- og behandlingsstid. En ordning som gagner den som har tilskudd i form av enerett til pasienter med henvisning / refusjon. Altså en ordning som jobber mot sin hensikt. Det har seg nemlig slik at langt over 40 prosent av sykemeldte skyldes muskel- og skjelett systemet. Det er hvertfall henvist slik.
Antall operasjoner økte med 30 000 i fjor. Disse fordeles da på fysioterapeuter med tilskudd, fordi det bare er hos de refusjonen gjelder. Dette er bare en økning på 1 år innenfor et av mange felt som behandles av fysioterapeutene. Tenk hvilken økning det totalt sett er på 24 år. Har vi fornyet oss tilstrekkelig?
Slik kan det ikke fortsette
En stikkprøve i Moss, en by med nesten 30 000 innbygger, viste at ventetiden på behandling av nakke/skulderplager med henvisning var mellom 3 til 6 uker. Ventetid på MR-bilde ved privat institutt innen 40 min kjøring var 2 til 3 måneder.
Det er helt åpenbart at pasientens og samfunnets verste fiende i kampen mot sykdom og inaktivitet er ventetiden. Jo lenger tid som går før utredning og tiltak iverksettes, jo verre blir prognosen. Pasientens sykdomsforløp kan forverres og inaktivitetstiden forlenges. Det finnes ingen god logikk for at denne ordningen forsatt er gjeldende. Det finnes utrolig mange fysioterapeuter som driver helt privat i tøff konkurranse om å overleve. Det finnes også svært mange utdannede fysioterapeuter som jobber med noe helt annet fordi det absolutt ikke var eller er noen reell mulighet for å klare seg i privat praksis uten driftstilskudd.
Det er kanskje på tide at tilskuddsgiver og refusjonsutbetaler (kommunen og staten) gjør noen konkrete endringer som må verksettes umiddelbart. I kampen mot et allerede høyt sykefravær og antall uførede er det høyst nødvendig at inaktivitet og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet blir tidlig utredet og behandlet. Ofte er det flere faktorer som påvirker det totale sykdomsbilde. Det kan blant annet være mistrivsel i jobb eller med familiesituasjon. Det er derfor viktig at tjenestegivere innen helse, som f.eks fysioterapeuten, er tilstede under hele behandlingen eller konsultasjonen. Tilstedeværelse, kommunikasjon, utredning og historieforløp er de viktigste verktøyene i utredningsprosessen. Dagens tilskuddsordning åpner blant annet til fusk med timelister og samlebåndsbehandling (behandling av flere pasienter samtidig). Slik behandling er ikke kvalitativ eller i henhold til gjeldende regelverk. Man kan jo spørre seg om det er mulig? Det er visst det.
Poenget er at det finnes måter som kan utbedre situasjonen og reversere den uheldige utviklingen. Ressursene er tilstede, de må bare brukes riktig og med korrekte intensjoner om ivaretakelse av pasientens-, samfunnets-, arbeidsgiveren-, og fysioterapeutens interesser.
Det er nødt til å handles nå. Vi har opplevd mange år med utrolig opptur. Allikevel øker antallet sykefravær, sykefraværstid og uførede. Vi er nå inne i en global finanskrise som allerede har rammet Norge. Det er forventet at konsekvensen av krisen vil øke dramatisk i den nærmeste fremtid. Dette er tiden for å iverksette effektive tiltak og bygge opp infrastrukturen i kommunene, deriblant de lokale helsetjenestene.
Det handler om å tørre å prøve.
Skrevet av Nicolai van der Lagen, privatpraktiserende fysioterapeut uten driftstilskudd.
