Thursday 6. November 2008
Usedvanlig kortsiktig tankegang og satsning
At ventelistene er lange til privatpraktiserende fysioterapeuter- og fysikalske institutter med driftstilskudd og refusjonsdekning er fakta. Ventelistene og den eksklusive pasienttilgangen til privat praktiserende fysioteraputer med driftstilskudd kan medføre til sterkt arbeidspress og fare for overlapping (samlebåndbehandling) hos de enkelte fysioterapeutene. Dette kan føre til lavere kvalitet i behandlingen og forlenge behandlingstiden til pasientene. Ventelistene på fysioterapibehandling er fra 3 uker og utover. Hvordan i alle dager skal denne ordningen fungere effektivt med hensikt om å redusere sykefravær, tapt arbeidstid og få sykemeldte raskere tilbake i arbeid? At ordningen fremdeles står som den gjør er helt ubegripelig. Ufattelig kortsiktig løsning som snart har vart i over 24 år.
Fastlegene i Norge bør stimuleres eller informeres om at aktive behandlingstiltak bør prioriteres, eller kombineres med medisinering til behandling av muskel- og skjelettplager. Våre fastleger er selvfølgelig informert og vet at køene til fysikalsk behandling er lange. Ofte får ikke pasienten time hos fysioterapeuten før lenge etter at sykemeldingen er over, og legene er jo nødt til å iverksette en eller annen form for behandling for å redusere plagene. Kanskje ikke så rart at vi bruker så mye medisiner her i Norge. I min kommune økes det med fastlegestillinger, men det er ingen økning å se for fysioterapeutene. Refusjonensordningen bør følge pasienten. Dette tiltaket vil føre til at det blir flere tilgjengelige fysioterapeuter.
Jeg mener at alt for mange medisineringstiltak mot muskel- og skjelettlidelser ikke har årsaksammenheng, men er symptombaserte. Dette medfører ofte til at pasienter får en "lettere" periode under medisineringen, men at symptomene og plagene dukker opp igjen når den vanlige hverdagen er tilbake. I det lange løp er dette svært uheldig da pasienter tror at medisinering er det eneste som hjelper. Hvor denne ballen ruller videre er ganske så åpenbart. Flere sykefraværsperioder, redusert ytelse, redusert trivsel og faren for avhengighet og at plagene blir kroniske.
Muskel- og skjelettplager koster det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. «Over halvparten av den voksne befolkningen har for lavt aktivitetsnivå,» står det i Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) - "Resept for et sunnere Norge". Rundt halvparten av langtidssykefraværet i Norge er forårsaket av langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet. Henger det sammen? (Arbeidstilsynet).
Professor i allmennmedisin Even Lærum ved Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi) mener det er illevarslende at muskel- og skjelettsykdommer nesten ikke er nevnt i den nasjonale helseplanen for 2007-2010 (Arbeidstilsynet). I 1998 oppga en av fire voksne at de hadde lidelser i muskler eller skjelett. Det har vært en kraftig økning siden midten av 1980-tallet. Muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til lengre sykefravær og uførepensjonering (Arbeidstilsynet).Fysioterapeuter jobber til daglig med behandling av pasienter som lider av muskel- og skjelettplager. Ja, faktisk så utgjør denne gruppen pasienter den aller høyeste andelen. Dette fører til stor etterspørsel av fysikalsk behandling. Noe som i praksis betyr lange ventelister på behandling eller konsultasjon hos en fysioterapeut. Og disse fysioterapeutene som sitter på lange ventelister er de som har kommunalt driftstilskudd og trygderefusjon. Den store etterspørselen på "tilgjengelige" fysioterapeuter vil øke med fremtiden dersom ikke holdninger endres og tiltak iverksettes på det sentrale- og kommunale plan.
I dag er nærmere en halv million mennesker på uføretrygd, attføring, rehabilitering eller avtalefestet pensjon. Utgiftene til uføretrygd, sykepenger og attføring ligger rundt 75 milliarder kroner i året. Arbeids- og velferdsetaten har beregnet at den demografiske utviklingen, med konstante uførerater, vil kunne bidra til en gjennomsnittlig økning i antallet uførepensjonister på i underkant av 8 000 hvert år fram til 2010 (St.meld. nr. 9 2006-2007 Arbeid, velferd og inkludering) (forskning.no).
Les hele artikkelen på forskning.no
Nå har finanskrisen virkelig begynt å sette spor i den norske økonomien, og det skal spares og kuttes ned på det kommunale og sentrale plan. I all for lang tid har kortsiktige og ineffektive tiltak mot den store folkeplagen vært praktisert. Dette vil vi sannsynligvis få svi for enda mer enn antatt. Dersom det kun er de kortsiktige økonomiske løsningene som står i fokus for å berge det ene eller andre i budsjettet til de regjerende, vil vi atter en gang være offer for periodiske løsninger som skal stille de folkevalgte i et bedre lys. Ineffektive og kortsiktige løsninger vil bare føre til at våre neste folkevalgte for enda mer å rydde opp i, og kanskje det en dag blir for sent. Vi må alle huske at det tross alt er norges folk som driver og drifter vårt land. Vårt land (Regjeringen) har da et ansvar for å holde drivkraften i gang.
For meg virker det som om norges folkevalgte kun ønsker å holde hjulene i gang til en viss grad. Det virker nesten som om demokratiet og rettighetene det medfører kun er ment for utvalgte. Har vi det for godt? Er det for lett eller er det for vanskelig?
